KS med evaluering av e-helse nettverk

E-helse er et komplekst felt, med mange ulike nettverk. KS er nå i gang med en stor evaluering av denne organiseringen. Gjennom undersøkelsen har 30 informanter bidratt med verdifull innsikt, som det skal jobbes videre med i høst. Flere fra Digi Rogaland har bidratt med sine anbefalinger og erfaringer i evalueringen hos KS.

- Vi synes dette er et viktig arbeid, som viser oss hva behovene er. Vi ser frem til å jobbe videre med disse endringene, sier Christine Sandvold, e-helse koordinator i Digi Rogaland.

Om mandat og prosjekt

Som en del av samarbeidsavtalen med Helse og omsorgsdepartementet om utbredelse av nasjonale e-helseløsninger og som en del av rapporteringen på nasjonale tilskudd i 2023, skal KS i samarbeid med Norsk helsenett SF, foreslå en felles modell for innføringsnettverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder beskrive hvordan et slikt nettverk kan støtte opp under helseteknologiordningen som utredes i regi av Direktoratet for e-helse.

KS har med bakgrunn i dette iverksett en vurdering av status på nettverkene i dag opp mot utfordringsbildet fremover der vi ser på organisering, formål, roller og ansvar, målgruppe, kompetanse, synergier, behov og forventninger.

Et overordnet spørsmål er da, hvordan bruke nettverkene på en hensiktsmessig og koordinert måte for å understøtte utbredelse og innføring på e-helseområdet i kommunal sektor?

Funn 1. Bedre samordning

• Undersøkelsen avdekker behov for bedre samordning mellom dagens nettverk. Det er et komplekst aktørkart på e-helse-feltet.
• Forvirrende for kommunene og i mange kommuner er samme person «målgruppe»
• Det er ikke nok kapasitet til å «ta imot» alt fra nettverkene dersom det ikke er koordinert og prioritert  De nasjonale aktørene sin rolle er også viktig i samordningen – forvalter tilskudd og legger rammer fra andre aktører
• Behov for å se samlet på mandat, oppgaver og kompetanse til de ulike aktørene. Nødvendig med grep for å bedre samordning og redusere koordineringsbyrden regionalt

Funn 2. Ulike finansieringskilder og usikker finansiering

• De ulike finansieringskildene skaper også utfordringer for felles koordinering og innsats
• Med ulike finansieringskilder følger ulike linjer og krav til rapportering
• Statsforvalter tildeler også midler til ulike prosjekter og initiativer (mange piloter) • Krevende for digitaliseringsnettverkene å koordinere når de mangler oversikt over finansieringskildene og det mangler tilstrekkelig fleksibilitet i mandatet til aktørene • Behov for mer stabil finansiering • Usikkerhet for ressurspersoner i nettverkene, krevende med langsiktig planlegging for vertskommunene

Funn 3. Ivareta og videreutvikle kompetanse som understøtter bruk av løsninger

• Kompetanse på digitalisering i helsetjenestene er en knapphetsressurs som det tar tid å bygge opp
• Digitalisering handler om tjenesteutvikling – tjenestene må engasjere seg og ta eierskap til utviklingen
• Nettverkene er tett på tjenestene og tjenestenivået
• Tilsynelatende overlapp mellom KS eKomp og Velferdsteknologinettverket, men ulik kompetanse, erfaring og metoder
• Det er god ibruktakelse over tid som er mest krevende for mange kommuner
• Behov fra kommunene: mer støtte til arbeid med gevinstrealisering, endringsledelse, kultur, arbeidsprosesser, erfaringsdeling og god informasjon om nasjonale e-helseløsninger

Funn 4. Behov for mer fokus på hvordan vi bruker nettverkene og løser oppgaver

• Fokus på relevant kompetanse, men også måten vi jobber og bruker vår kompetanse
• Måten man jobber med innføring er viktig. I dag er det variasjon og ulike tilnærminger
• Behov for å bruke kapasiteten vår smartere – mer felles innføringsprosesser med flere kommuner – Erfaringer fra DigiVestland med felles innføringsløp og tilnærminger til prosjekter som KOBO har blitt trukket frem
• Mange kommuner ønsker erfaringsdeling og samarbeid
• Måten man jobber med og tilrettelegger for erfaringsdeling fremover blir viktig dersom det skal nå frem til alle – ikke kapasitet til «klasseromsundervisning». Fleksibel opplæring

Funn 5. Forankring er avgjørende dersom vi skal lykkes

• Forankring i kommunene og spesielt hos helselederne er avgjørende
• Lederne har det overordnede ansvaret for gevinstrealisering/gevinstuttak og endringslede
• Måten man inkluderer og forankrer arbeidet med helselederne er derfor avgjørende
• Flere nettverkene bruker mye tid på forankring, og får ikke tilgang til rett ledernivå
• Kan ikke jobbe hver for seg med forankring av sine områder
• Behov for strukturer i regionene som sikrer forankring og informasjonsflyt til helselederne - helseledernettverkene
• Må ikke glemme de folkevalgte og deres kompetanse og behov for innsikt på dette området.

Funn 6. Innføring versus kontinuerlig utvikling

• Støtte til innføring versus støtte i kontinuerlig tjenesteutvikling?
• Hva blir nettverkenes rolle og oppgaver?
• Hva tar de andre aktørene ansvar for?
• Leverandørenes modenhet og utvikling?
• Viktig perspektiv og avklaringer opp mot Norsk helsenett sin strategi og retning med produktorganisering med smidig og kontinuerlig utvikling (lengre perspektiv)

Vi må ta med oss «dørstokken» inn i videre diskusjoner og arbeid

Veien videre

Høsten 2023 – utforske og utvikle felles modell for innføringsnettverk, sett opp mot Helseteknologiordningen • Q2 2024 – innføring og realisering av (justerte) mandat, nettverksstrukturer og innføringsmodell – Ønske om at dette går enda raskere og kan være klart fra 1.1.2024