h

Let’s Work Together

hello@makoto.com

m. Conference

Via Appia Antica,
224, 00179 Roma, Italy
+1 312 749 8649

Virksomhetsarkitektur

Kort fortalt

Virksomhetsarkitektur er sterkt knyttet til endringsledelse, og handler om hvordan organisasjoner er bygd opp og drives. En godt utviklet virksomhetsarkitektur vil gi organisasjoner være et veiledende styringsverktøy i vanskelige beslutningsprosesser.

Begrepet arkitektur forbindes ofte med design og konstruksjon av bygninger og andre fysiske strukturer. På samme måte handler virksomhetsarkitektur om hvordan organisasjoner er bygd opp og drives.  

Hva er virksomhetsarkitektur?

Virksomhetsarkitektur handler om strukturering av egen organisasjon. Skal du bruke et verktøy fra et verksted, er det enklere å finne det riktige verktøyet om du har systematisert verktøyene dine, enn om alle verktøyene ligger i en stor haug. Med hjelp av modeller, prinsipper og arbeidsmetoder gir virksomhetsarkitektur organisasjoner en helhetlig oversikt over egen oppbygning, og viser hvordan man kan kan jobbe med å identifisere hvilke endringer man må gjennomføre for nå egne mål. 

I tillegg til å beskrive hvordan en spesifikk virksomhet er organisert, viser denne oversikten hvordan organisasjonen styres, ledende strategier, hvilke tjenester den tilbyr, interne og eksterne arbeidsprosesser, hvordan organisasjonen behandler dataIKT-systemer og teknologiSamtidig skal oversikten inneholde beskrivelser av metodikkene organisasjonen skal bruke til å identifisere nødvendige endringer og hvordan disse endringer vil påvirke organisasjonen. 

Det er vanlig å dele inn virksomhetsarkitektur i fire områder: 

Forretningsarkitektur: Forretningsarkitekturen beskriver forretningsstrategi, ledelse, organisasjonsstruktur og virksomhetens viktigste prosesser. Samtidig omfatter den strukturen og samspillet mellom strategi, eksterne og interne krav, organisering, tjenester og funksjoner samt prosesser og informasjonsbehov.  

Informasjonsarkitektur:  Er en beskrivelse av strukturen til det fysiske datautstyret og andre administrative dataressurser. Med modeller blir også strukturen og sammenhenger mellom de ulike elementene som bygger opp informasjonsarkitekturen beskrevet. Standardisering av informasjon er et sentralt element, ettersom det gir mulighet til å f.eks. koble sammen ulike systemer, slik at organisasjonens systemer snakker sammen. Dette er viktig med tanke på samhandling både internt og eksternt.  

Applikasjonsarkitektur: Er en beskrivelse av struktur og samspill mellom applikasjonene og programvarene som brukes i virksomhetenDen skal også vise hvordan disse påvirker forretningsarkitekturen og informasjonsflyten. Applikasjonsarkitektur skal være en skisse for bruk av applikasjoner og sammenhenger mellom disse, samt forholdet til de viktigste forretningsprosessene i virksomheten. 

TeknologiarkitekturTeknologisk arkitektur beskriver infrastruktur, nettverk, kommunikasjon, standarder m.m. Er en beskrivelse av struktur og samspill mellom ulike plattformer og infrastruktur som blant annet servere, nett og maskiner 

Når organisasjonen har beskrivelser for alle disse fire arkitekturområdene vil den tydeligere se samspillet og sammenhenger i egen organisasjon, og bedre se hvordan eventuelle endringer vil påvirke de ulike områdene i organisasjonen. Dette kommer til å bli viktig for å kunne maksimere effektene av kommunale og nasjonale fellesløsninger.

Virksomhetsarkitektur som strategisk virkemiddel:

Virksomhetsarkitektur blir sett på som en viktig forutsetning for videre utvikling av digitale tjenester. En godt utviklet virksomhetsarkitektur vil gi organisasjoner et veiledende styringsverktøy som vil hjelpe beslutningstagere i vanskelige beslutningsprosesser. Ved å ha oversikt over hvordan endringer påvirker systemer, prosesser og organisasjonen som helhet, blir det lettere å ha oversikt over hvilke tiltak og investeringer som vil ha størst effekt. 

Gjennom å dokumentere og lære av egne erfaringervil organisasjonen unngå å gjenta feilene den gjør i dag, jobbe mer effektivt og få større resultater av endringene de gjennomfører. Virksomhetsarkitektur er derfor sterkt knyttet til endringsledelse.  

Offentlig sektor må tilpasse seg morgendagens utfordringer. Dette har de fleste kommuner opptatt av, og den generelle endringsviljen er stor. Likevel så blir det pekt på som et problem at gevinstene fra dagens endringsarbeid ofte oppstår mer tilfeldig, enn som et resultat av strategisk arbeid. Derfor er det viktig at organisasjoner både kartlegger og beskriver hvordan de jobber i dag, hvordan de ønsker at ting skal være, og identifisere nøkkelen for å nå målet til organisasjonen. Dette bidrar virksomhetsarkitektur til. 

En veldefinert arkitektur er derfor et viktig redskap når man skal introdusere og etablere nye applikasjoner, programmer og systemer, for å få dette til å passe inn i bedriftens eksisterende prosesser og IT-systemer. God praksis innenfor dette området vil også hjelpe til med innovasjon og endring, ved å gi forutsigbarhet og oversikt egen organisasjon.  

Hvorfor er dette viktig for norske kommuner?

Når en organisasjon vokser seg større, møter den nye utfordringer relatert til kompleksitet og endringsevne i virksomheten. Komplekse nettverk med eksisterende applikasjoner og grensesnitt gjør det vanskeligere å gjennomføre nødvendige endringer. Virksomhetsarkitektur kan hjelpe kommunene med akkurat dette, samtidig som den kan redusere avstanden mellom visjoner, krav og faktiske resultater.  

I kommunal sektor peker mange på at det ligger et stort potensial både når det kommer til ressursbruk, og i hvordan resultatene fra endringsarbeid blir implementert som en del av den daglige driften. Derfor bør virksomhetsarkitektur være en viktig del av utviklingen av fremtidens norske kommuner. 

Prosjekter innenfor virksomhetsarkitektur

Det er allerede igangsatt flere gode initiativ i Rogaland. Sandnes, Randaberg, Hå, Karmøy Time, og Gjesdal kommune har gått sammen om prosjektet Minuttjakten, som bruker en portal hvor man kan sende inn ulike forslag til prosesser man ønsker å få prosesskartlagt. Samtidig har Eigersund kommune søkt på midler gjennom Digi Rogaland til å sette i gang et pilotprosjekt for å skape en digital grunnmur.